|
| itham {i} | die Anklage {f} |
|
| itham {i} | die Anschuldigung {f} |
|
| itham {i} | die Schuldzuweisung {f} |
|
| itham {i} | die Verdächtigung {f} |
|
| itham eden {i}
[huk] | der Beschuldiger {m} |
|
| itham edilen {i} | die Angeklagte {f} |
|
| itham edilen {i} | der Angeklagter {m} |
|
| itham etme {i} | die Anschuldigung {f} |
|
| itham etmek {fi} | anklagen {v} |
|
| itham etmek {fi} | anschuldigen {v} |
|
| itham etmek {fi} | belasten {v} |
|
| itham etmek {fi} | verdächtigen {v} |
|
| ithamcı {i}
[huk] | der Beschuldiger {m} |
|
| ithamda bulunmak {v} | vorhalten {v} |
|
|
| haksız itham {allg} | falsche Verdächtigung {allg} |
|
| haksız itham {i}
[huk] | die Falschverdächtigung {f} |
|
| itham eden {i}
[huk] | der Beschuldiger {m} |
|
| itham edilen {i} | der Angeklagter {m} |
|
| itham edilen {i} | die Angeklagte {f} |
|
| itham etme {i} | die Anschuldigung {f} |
|
| itham etmek {fi} | verdächtigen {v} |
|
| itham etmek {fi} | belasten {v} |
|
| itham etmek {fi} | anschuldigen {v} |
|
| itham etmek {fi} | anklagen {v} |
|
